Leseteori

DET RØDE GARDIN (novelle, 1899), Amalie Skram


Historisk- biografisk metode:

Amalie Skram var en naturalist som provoserte med sine skildringer som egentlig skulle skjules for samfunnet. Amalie Skram skrev om fattigdom, seksualitet og moral. Hun var også svært detaljorientert, pessimist og opptatt av arv og miljø og sin tro på fremtid.

Den røde glorete gardinen ble sett på som djevelsk og knytta til seksualitet og den er et frampek på kvinnens død senere i novellen. Amalie Skram har skrevet ''Karens jul'' som også handler om død og fattigdom.

Nyhistorisme:

''Det røde gardin'' og ''Karens jul'' er tekster Skram har skrevet og som kan sammenlignes med tema og miljø. Begge handler og fattigdom, død og utspiller seg i fattige kår.

Når det gjelder kvinnesyn i '' Det røde gardin'' ser man at kvinnen fortsatt har respekt for mannen og kvinnens posisjon har en dårligere rang enn mannen.

Det fortelles ikke noe om rettssystem i ''Det røde gardin'', men Amalie Skram skriver noe om dette i ''Karens jul''.

Nykritikk:

''Det røde gardin'' er en novelle hvor det har blitt brukt virkemidler som frampek, gjentakelser, mange skildringer og bruk av adjektiver for å beskrive. Kvinnens oppførsel har også en stor rolle i novellen. Novellen er kronologisk og alt skjer under kort tid, som gjør at vi får vite mye på et kort tidsrom og den tar også opp kristelige temaer.

Språket i novellen er veldig pent skrevet, som gir et inntrykk av at de er av god klasse. Språket viser også respekt, fordi de snakker pent og henvender seg til personer ved bruk av høflig form.

Reader-response:

''Det røde gardin'' åpner opp for mange tolkninger. Man kan tolke den seksuelt eller som en hverdagssituasjon. I tekstene som Amalie Skram skriver må man ofte lese mellom linjene for å forstå budskapet, og da oppdager man at det kan ligge en annen mening bak budskapet hun sender ut. Alder kan ha noe å si for tolkningfellesskapet. Samtidig som arv og miljø spiller også en rolle for hvordan man tolker teksten.


Nina og Ida

Kommunikativ funksjon i tekst

Det er fokus på informativ kommunikasjon. Altså mye informasjon om vaksinen. Det er også lagt fokus på mottaker (kontativ/overtale). De prøver å komme med relativ informasjon om vaksinen, slik at vi skal ta deres parti og stole på de kunnskapene de har om vaksinen. Det er også emotiv funkjson i dette klippet. Det ser vi når det blir litt spenning i debatten, og det går inn på det personlige. Eks, programlederen melder på Karita sitt utsagn, for programlederen mener hun bare tjener millioner på denne vaksinen og forventer at hun ikke skal si noe annet enn hun sier.

Ida N, Nina og Christoffer.

Ikke-verbal kommunikasjon

Mimikk tar for seg ansiktet og uttrykk. I klippet fra serien "Himmelblå" er Roy på "date". Han møter en gammel kjenning fra barneskolen,Monica, og kommer i kontakt med henne. Hun begynner å snakke om daten hun skal på, og forteller at det er en blinddate, og snakker om hvor rik og bra denne mannen virket. Roy endrer fort ansiktsuttrykk, og man får følelsen av at det er Roy hun skal på date med. Han avviker med blikket, og prøver å ikke se henne i øynene. Mens Monica er veldig pågående og ser han rett i øynene, er Roy mer usikker på seg selv, og er ikke veldig brå i bevegelsene. Når hun snakker, ler han med, men man kan se på ansiktsuttrykket at han er usikker, og ler med for å virke interessert. Etterhvert som ølen begynner å virke, blir Roy mer selvsikker, og holder blikket på henne når dem snakker.

Det siste måltid

I dette maleriet spiser Jesus et siste måltid med de 12 disiplene. Maleriet er malt av Leonadro da Vinci. Bildet uttrykker et fellesskap mellom Jesus og disiplene, og tillegg til at de inntar det siste måltidet.




Bildet er tatt fra: http://www.puzzlehouse.com/images/webpage/lastsupper3000.jpg


Nina, Christoffer og Ida

Matkultur

For meg er mat kultur. Og forskjellige kulturer spiser forskjellig mat. Norge forbinder jeg med fisk og kjøttkaker. Enkel mat, uten så mye ekstra kryddertilsetninger. Men det er også viktig å få frem at nordmenn har blitt mer internasjonale når det gjelder mat! Vi blir inspirert til å krydre mer, og ingrediensene er ofte litt mer uvanlige enn for 50 år siden. Nordmenn reiser mer, og vi blir mer opptatte av smak og særegenheter vi kanskje ikke får her i Norge. Matkultur definerer oss, og sier noe om hvem vi er. Men når turister kommer til Norge, er det norsk mat de vil ha. Seig, krabber, pinnekjøtt og fårikål, og når det gjelder pålegg er brunost viktig å få smakt på! Norsk mat er også basert på et godt kosthold, og mattradisjonene er ganske sunne, i forhold til maten som har kommet inn med årene.

Hjemme er matkulturen vår veldig variert. Vi spiser eks. fisk og kjøttkaker til hverdags, og pinnekjøtt til jul. Men vi er også veldig glad i mat med litt mer smak i hverdagene. Pizza, spagetti og tandoori er eksempler som mer inspirert i fra andre land. Blant venner har matkulturen forandret seg fra jeg var yngre. Før gikk det mye i kebab og pizza, men etter hvert har vi blitt mer opptatte av å spise litt sunnere, selv om vi fremdeles kan spise junk food’en nå og da.

Når jeg var på Mauritius på ferie, opplevde jeg noe ganske spennende. På hotellet vi bodde på hadde de hver dag en ny meny inspirert fra forskjellige land. Èn dag var det meksikansk mat, mens en annen dag var det thai. Det var veldig spennende å få et innblikk på alle de forskjellige matrettene, og halvparten av det hadde jeg ikke en gang smakt! Jeg tror det er viktig å reise en del, for å oppleve kulturene rundt i verden.

I dette klippet er det mye innslag av humor, ironi og turtaking. Linn Skåber tar i bruk turtaking ved å heve stemmen sin og bruker kroppsspråket for å få ordet. Som å løfte hånda si og markerer at hun skal si mer. Ironi blir brukt flere ganger i løpet av klippet som f.eks, når Jon Almaas drar frem femtilappen han har i lomma for å bruke som lommetørkle når det snakkes om velstanden i verden.

Nina, Christoffer og Ida

To kulturer; mange muligheter?

Å ha et bein i to kulturer kan både være en fordel og en ulempe. Man kan være heldig med å ha muligheten til å vite mye interessant om to ulike kulturer og få en forståelse for andre meninger og levemåter, men man kan også komme ut for misforståelser og usikkerhet om hvordan man skal oppføre seg, og hvilken kultur de skal følge fra tid til annen. Et godt eksempel på disse utfordringene er filmen ”East is East” som ble produsert av Leslee Udwin og Alan Wands i 1999. Filmen handler om familien Khan som er en britisk-pakistansk familie som bor i et arbeiderklassestrøk i Salford i England året 1971. Pakistaneren George har giftet seg med briten Ella, og sammen har de fått 7 barn. Barna sliter med identiteten sin fordi de stadig vil gjøre faren fornøyd med å følge hans kultur, men de blir også opptatte av den britiske kulturen siden det er der de er oppvokst. Tidlig i filmen skapes det en stor konflikt mellom faren og eldste sønnen som blir utsatt for tvangsekteskap, men som velger å stikke fra det hele. Dette gjør George svært opprørt, og han mener at sønnen ikke lenger er en del av familien, og påstår at sønnen ”er som død for ham”. Videre får vi konflikter med at minstesønnen ikke er omskåret, og at sønnene sniker seg ut for å gå på bar med britiske jenter, noe som er imot farens regler. Moren Ella derimot støtter barna sine fullt ut, og prøver å gjøre det lettere for dem alle. Dette er George heller ikke noe særlig begeistret for, og finner ut at han skal gifte bort sine to neste sønner. Men siden sønnene selv ikke vil være en del av det, blir det en stor konflikt mellom disse to kulturene. For George er det viktig at familiens rykte er godt, mens Ella kun er opptatt av at alle skal ha det bra og trives.

Selve filmen har en komisk overdrevenhet som bygger på både fordommer og etnosentrisme. Man kan se hvordan britene ser på familien Khan med fordomsfulle blikk. George selv er veldig etnosentrisk. Han ser på sin kultur som mer verdifull og den britiske kulturen skal ikke få samme tilgang på livet til barna slik som den pakistanske kulturen skal. Selve filmen viser godt hvor stor innflytelse foreldrene har på barna og hvor store forventninger som kan settes. Dette kan være et problem for mange barn og unge. Man vil ikke skuffe foreldrene, men man vil heller ikke skille seg ut. Hvis man tar utgangspunkt i hvordan det er å komme til Norge eller være født og oppvokst i Norge med for eksempel muslimske foreldre. Hvor mye kan du tilpasse deg den norske kulturen uten å tråkke over noen grenser innenfor din egen familie? Det kan ikke være lett å bli satt i en slik situasjon uansett hvor gammel du er. Om du går på skole vil man ofte bare være seg selv, men man vil kanskje heller ikke skille seg ut. Hvordan skal dette kunne bli mulig når man lever i den verdenen vi lever i? Skiller du deg ut med en annen hudfarge, vil du en eller annen gang garantert få en kommentar angående det. Vi lever i en verden full av fordommer og noen mennesker er ikke villige til å endre på sin mening. Hadde det vært flere kulturrelativister her i verden tror jeg mange konflikter kunne vært unngått. Det gjelder å sette alt i sammenheng og ”se ting innenifra”.

En måte for "Man Show" å vise hvor overfladiske nordmenn kan være og hvordan fordommer blir sett på her. (Lite seriøst)

Kilder:

Lærerverk for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK1)

http://www.dvdhuset.no/servlet/dvdhuset.filmforklaring?VareID=650
Bildet er hentet fra Flickr