Verden har alltid bestått av kulturer, men kulturene var ikke kjent med hverandre, slik de er nå i 2009. Dette førte til store konflikter og problemer. Men etterhvert som mennesker begynte å se seg ordentlig rundt om i verden, ble åpningen for et nytt syn på ulike kulturer endret.
Det mest maktfulle begrepet innenfor kultur er "det beskrivende kulturbegrepet". Her gjelder det å "ta alle under èn kam" eller "å sette i bås", selv om det er en meget enkel måte å si det på. Men selve poenget med det er at det skal være fordomsfritt, og at man skal kunne se ulikheter blant mennesker innenfor forskjellige kulturer, selv om du er innenfor kulturen selv, eller utenfor. Grunnen til at det er et så maktfullt er at du lett kan ta ståsted i din egen kultur, og vurdere andre kun via ditt eget syn. Men utgangspunkt i Norge, så har vi alle et dømmende syn på andre kulturer. Norsk kultur blir kanskje sett på som et sted med rike naturopplevelser, og vi forbinner det kanskje ofte med ulike matretter som brunost og fårikål. Eller det mer tradisjonelle som bunader og feiringer. Men dette er hva vi selv kanskje forbinner oss med, mens andre ser på kulturen vår som helt annerledes. Dette er jo også fordi de fleste kulturer er like, men som samtidig har en stor likhet. Vi i Norge hører jo ofte at vi er et folkeslag som ikke tar stor del i å prøve å forstå andre mennesker med ulik bakgrunn, og vi er veldig innadvente. Men dette er noe som blir sett på forskjellig utifra kulturer, kunnskap, livserfaring, generasjoner, regler, verdier, normer og ideer.
Vi har også et annet begrep som er fullt like viktig, og det er "det dynamiske kulturbegrepet". Her kan ikke kulturer bli "satt i båser", og den er heller ikke uforandelig. Kunnskap, meninger og verdier står sentralt, og man kan tilhøre ulike sosiale fellesskap samtidig! Noe jeg selv synes er viktig er at det finnes "forskjellige verdier hos forskjellige mennesker i gruppen". Kulturen skapes mellom mennesker som samhandler og respekterer hverandre og hverandres syn og meninger. Og din egen identitet kan ha større innflytelse på hvem du er, enn hvilken kultur du er en del av! Kulturen tar kun frem noen likskaper, samtidig som ikke alle blir like av den grunn.
Er man etnosentrisk er man kun fokusert på sin egen gruppe, men det dynamiske kulturbegrepet åpner for flere muligheter.
Rundt om i verden har vi også mange subkulturer, underkulturer, som står sterkt. Hvis vi går inn på norsk skolekultur, ser vi allerede mange ulike subkulturer som eks. ansatte og elever, som i og for seg kan være en motkultur. Men for å ta utgangspunkt i subkulturen "elever" vil man også se en skille. Dette kan være en subkultur av "Ungdomskulturen" igjen. Vi ser forskjell på klær, oppførsel og interesser. Ta en nærmere kikk rundt på elevene på skolen din, og du vil se hvem som vankes sammen, og hvem du virkelig aldri vil se sammen. Dette skillet er veldig tydelig her på Hamar Katedralskole. Og det er lett å sette mennesker i bås utifra hvem de er med på skolen, og hvordan de oppfører seg. Og vi kan se at all denne ulikheten danner en kultur og en fremtid sammen. Mennesker kan ikke være like, og bør derfor heller ikke settes i samme bås utifra utseende, tanker, eller hvordan du oppfører deg!
Ungdomskulturene er også veldig forskjellig fra land til land. Når man er ute å reiser og møter forskjellige ungdomskulturer ser man forskjeller og likheter som hvordan man kommuniserer sammen og oppførsel mot andre medmennesker. Personlig tror jeg at norske ungdommer er dårligere til å ta inn nye mennesker i "gjengen" sin, enn utenlandske ungdommer. I Kroatia i sommer så jeg er tydelig forskjell på disse to ulike kulturene, selv om vi ikke kommuniserte med samme språk. Det var mye lettere å komme inn på ungdommene der nede, enn det ville vært for dem å komme hit til Norge for å få nye venner.
Kilder: Øyvind Dahl, læreverk for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK 1)
Bilder: Egne
