"Fahrenheit 9/11"

Dokumentaren ”Fahrenheit 9/11” ble gitt ut i 2004 i regi av Michael Moore. Den baserer seg på den verdensomfattende hendelsen der to passasjerfly styrtet inn i World Trade Center 11. sept. 2001. Men denne dokumentaren har en helt spesiell vinkling; hva gjorde George W. Bush i forhold til denne hendelsen?

Bush fremstår som usympatisk og ynkelig mann i sitt arbeid som president, etter at Moore har vinklet på hendelsen. Og Bush’ talentløse opptreden under 11. sept. hendelsen, gjør at Moore velger å ta utgangspunkt i hvordan livet til Bush var før han ble valgt til president. Som vi vet er han sønn av en tidligere amerikansk president, og dette mener Moore har sydd puter under armene hans, i tillegg til at han har hatt tidligere forbindelser med familien bin Laden. Moore mener Bush tidligere kunne sett denne hendelsen komme, og i tillegg fått utrettet noe! Men Michael Moore tar tak i andre temaer i dokumentaren også. Han stiller spørsmål ved militære utsendelser til Irak, og bruker spørsmål som går direkte til seeren ved å appellere til pathos. Det stilles spørsmål som handler om hvordan familier skal kunne holde sammen når så mange amerikanere blir sendt til Irak for å kjempe om frihet. Det er altså ikke et så stort personangrep på Bush som man skal tro i starten av dokumentaren, men det er selve konteksten rundt systemet i USA.

Logos er også en appellform vi ser mye til i ”Fahrenheit 9/11” ettersom det tross alt er en type dokumentar. Det skal handle om fornuft, og seernes intellekt. Dette er en måte for Moore å fremstå som en troverdig person i dokumentaren, altså det å appellere til ethos. Ved og hele tiden stille oppsiktsvekkende spørsmål til seerne under hele filmen, skaper dette de reaksjonene Moore vil ha!





Dokumentaren ”Fahrenheit 9/11” er oppsiktsvekkende når Moore greier å trekke trådene i Bush’ arbeid som president i USA, samt skape reaksjoner blant seere. Og det han treffer mest på er nok hans bruk at pathos. Ved å stille de rette spørsmålene, får han den oppmerksomheten han søker! Jeg vil heller ikke kalle dette en typisk dokumentar, selv om den inneholder en hel del fakta. Det som skiller den ut er bruken av ironi gjennom hele filmen, og vinklingen på temaene Moore tar opp. Man ser på denne dokumentaren mer humoristisk enn andre tidligere fremstillinger!

Leseteori

DET RØDE GARDIN (novelle, 1899), Amalie Skram


Historisk- biografisk metode:

Amalie Skram var en naturalist som provoserte med sine skildringer som egentlig skulle skjules for samfunnet. Amalie Skram skrev om fattigdom, seksualitet og moral. Hun var også svært detaljorientert, pessimist og opptatt av arv og miljø og sin tro på fremtid.

Den røde glorete gardinen ble sett på som djevelsk og knytta til seksualitet og den er et frampek på kvinnens død senere i novellen. Amalie Skram har skrevet ''Karens jul'' som også handler om død og fattigdom.

Nyhistorisme:

''Det røde gardin'' og ''Karens jul'' er tekster Skram har skrevet og som kan sammenlignes med tema og miljø. Begge handler og fattigdom, død og utspiller seg i fattige kår.

Når det gjelder kvinnesyn i '' Det røde gardin'' ser man at kvinnen fortsatt har respekt for mannen og kvinnens posisjon har en dårligere rang enn mannen.

Det fortelles ikke noe om rettssystem i ''Det røde gardin'', men Amalie Skram skriver noe om dette i ''Karens jul''.

Nykritikk:

''Det røde gardin'' er en novelle hvor det har blitt brukt virkemidler som frampek, gjentakelser, mange skildringer og bruk av adjektiver for å beskrive. Kvinnens oppførsel har også en stor rolle i novellen. Novellen er kronologisk og alt skjer under kort tid, som gjør at vi får vite mye på et kort tidsrom og den tar også opp kristelige temaer.

Språket i novellen er veldig pent skrevet, som gir et inntrykk av at de er av god klasse. Språket viser også respekt, fordi de snakker pent og henvender seg til personer ved bruk av høflig form.

Reader-response:

''Det røde gardin'' åpner opp for mange tolkninger. Man kan tolke den seksuelt eller som en hverdagssituasjon. I tekstene som Amalie Skram skriver må man ofte lese mellom linjene for å forstå budskapet, og da oppdager man at det kan ligge en annen mening bak budskapet hun sender ut. Alder kan ha noe å si for tolkningfellesskapet. Samtidig som arv og miljø spiller også en rolle for hvordan man tolker teksten.


Nina og Ida

Kommunikativ funksjon i tekst

Det er fokus på informativ kommunikasjon. Altså mye informasjon om vaksinen. Det er også lagt fokus på mottaker (kontativ/overtale). De prøver å komme med relativ informasjon om vaksinen, slik at vi skal ta deres parti og stole på de kunnskapene de har om vaksinen. Det er også emotiv funkjson i dette klippet. Det ser vi når det blir litt spenning i debatten, og det går inn på det personlige. Eks, programlederen melder på Karita sitt utsagn, for programlederen mener hun bare tjener millioner på denne vaksinen og forventer at hun ikke skal si noe annet enn hun sier.

Ida N, Nina og Christoffer.

Ikke-verbal kommunikasjon

Mimikk tar for seg ansiktet og uttrykk. I klippet fra serien "Himmelblå" er Roy på "date". Han møter en gammel kjenning fra barneskolen,Monica, og kommer i kontakt med henne. Hun begynner å snakke om daten hun skal på, og forteller at det er en blinddate, og snakker om hvor rik og bra denne mannen virket. Roy endrer fort ansiktsuttrykk, og man får følelsen av at det er Roy hun skal på date med. Han avviker med blikket, og prøver å ikke se henne i øynene. Mens Monica er veldig pågående og ser han rett i øynene, er Roy mer usikker på seg selv, og er ikke veldig brå i bevegelsene. Når hun snakker, ler han med, men man kan se på ansiktsuttrykket at han er usikker, og ler med for å virke interessert. Etterhvert som ølen begynner å virke, blir Roy mer selvsikker, og holder blikket på henne når dem snakker.

Det siste måltid

I dette maleriet spiser Jesus et siste måltid med de 12 disiplene. Maleriet er malt av Leonadro da Vinci. Bildet uttrykker et fellesskap mellom Jesus og disiplene, og tillegg til at de inntar det siste måltidet.




Bildet er tatt fra: http://www.puzzlehouse.com/images/webpage/lastsupper3000.jpg


Nina, Christoffer og Ida

Matkultur

For meg er mat kultur. Og forskjellige kulturer spiser forskjellig mat. Norge forbinder jeg med fisk og kjøttkaker. Enkel mat, uten så mye ekstra kryddertilsetninger. Men det er også viktig å få frem at nordmenn har blitt mer internasjonale når det gjelder mat! Vi blir inspirert til å krydre mer, og ingrediensene er ofte litt mer uvanlige enn for 50 år siden. Nordmenn reiser mer, og vi blir mer opptatte av smak og særegenheter vi kanskje ikke får her i Norge. Matkultur definerer oss, og sier noe om hvem vi er. Men når turister kommer til Norge, er det norsk mat de vil ha. Seig, krabber, pinnekjøtt og fårikål, og når det gjelder pålegg er brunost viktig å få smakt på! Norsk mat er også basert på et godt kosthold, og mattradisjonene er ganske sunne, i forhold til maten som har kommet inn med årene.

Hjemme er matkulturen vår veldig variert. Vi spiser eks. fisk og kjøttkaker til hverdags, og pinnekjøtt til jul. Men vi er også veldig glad i mat med litt mer smak i hverdagene. Pizza, spagetti og tandoori er eksempler som mer inspirert i fra andre land. Blant venner har matkulturen forandret seg fra jeg var yngre. Før gikk det mye i kebab og pizza, men etter hvert har vi blitt mer opptatte av å spise litt sunnere, selv om vi fremdeles kan spise junk food’en nå og da.

Når jeg var på Mauritius på ferie, opplevde jeg noe ganske spennende. På hotellet vi bodde på hadde de hver dag en ny meny inspirert fra forskjellige land. Èn dag var det meksikansk mat, mens en annen dag var det thai. Det var veldig spennende å få et innblikk på alle de forskjellige matrettene, og halvparten av det hadde jeg ikke en gang smakt! Jeg tror det er viktig å reise en del, for å oppleve kulturene rundt i verden.

I dette klippet er det mye innslag av humor, ironi og turtaking. Linn Skåber tar i bruk turtaking ved å heve stemmen sin og bruker kroppsspråket for å få ordet. Som å løfte hånda si og markerer at hun skal si mer. Ironi blir brukt flere ganger i løpet av klippet som f.eks, når Jon Almaas drar frem femtilappen han har i lomma for å bruke som lommetørkle når det snakkes om velstanden i verden.

Nina, Christoffer og Ida