DET RØDE GARDIN (novelle, 1899), Amalie Skram
Historisk- biografisk metode:
Amalie Skram var en naturalist som provoserte med sine skildringer som egentlig skulle skjules for samfunnet. Amalie Skram skrev om fattigdom, seksualitet og moral. Hun var også svært detaljorientert, pessimist og opptatt av arv og miljø og sin tro på fremtid.
Den røde glorete gardinen ble sett på som djevelsk og knytta til seksualitet og den er et frampek på kvinnens død senere i novellen. Amalie Skram har skrevet ''Karens jul'' som også handler om død og fattigdom.
Nyhistorisme:
''Det røde gardin'' og ''Karens jul'' er tekster Skram har skrevet og som kan sammenlignes med tema og miljø. Begge handler og fattigdom, død og utspiller seg i fattige kår.
Når det gjelder kvinnesyn i '' Det røde gardin'' ser man at kvinnen fortsatt har respekt for mannen og kvinnens posisjon har en dårligere rang enn mannen.
Det fortelles ikke noe om rettssystem i ''Det røde gardin'', men Amalie Skram skriver noe om dette i ''Karens jul''.
Nykritikk:
''Det røde gardin'' er en novelle hvor det har blitt brukt virkemidler som frampek, gjentakelser, mange skildringer og bruk av adjektiver for å beskrive. Kvinnens oppførsel har også en stor rolle i novellen. Novellen er kronologisk og alt skjer under kort tid, som gjør at vi får vite mye på et kort tidsrom og den tar også opp kristelige temaer.
Språket i novellen er veldig pent skrevet, som gir et inntrykk av at de er av god klasse. Språket viser også respekt, fordi de snakker pent og henvender seg til personer ved bruk av høflig form.
Reader-response:
''Det røde gardin'' åpner opp for mange tolkninger. Man kan tolke den seksuelt eller som en hverdagssituasjon. I tekstene som Amalie Skram skriver må man ofte lese mellom linjene for å forstå budskapet, og da oppdager man at det kan ligge en annen mening bak budskapet hun sender ut. Alder kan ha noe å si for tolkningfellesskapet. Samtidig som arv og miljø spiller også en rolle for hvordan man tolker teksten.
Nina og Ida
