Ikke-verbal kommunikasjon

Mimikk tar for seg ansiktet og uttrykk. I klippet fra serien "Himmelblå" er Roy på "date". Han møter en gammel kjenning fra barneskolen,Monica, og kommer i kontakt med henne. Hun begynner å snakke om daten hun skal på, og forteller at det er en blinddate, og snakker om hvor rik og bra denne mannen virket. Roy endrer fort ansiktsuttrykk, og man får følelsen av at det er Roy hun skal på date med. Han avviker med blikket, og prøver å ikke se henne i øynene. Mens Monica er veldig pågående og ser han rett i øynene, er Roy mer usikker på seg selv, og er ikke veldig brå i bevegelsene. Når hun snakker, ler han med, men man kan se på ansiktsuttrykket at han er usikker, og ler med for å virke interessert. Etterhvert som ølen begynner å virke, blir Roy mer selvsikker, og holder blikket på henne når dem snakker.

Det siste måltid

I dette maleriet spiser Jesus et siste måltid med de 12 disiplene. Maleriet er malt av Leonadro da Vinci. Bildet uttrykker et fellesskap mellom Jesus og disiplene, og tillegg til at de inntar det siste måltidet.




Bildet er tatt fra: http://www.puzzlehouse.com/images/webpage/lastsupper3000.jpg


Nina, Christoffer og Ida

Matkultur

For meg er mat kultur. Og forskjellige kulturer spiser forskjellig mat. Norge forbinder jeg med fisk og kjøttkaker. Enkel mat, uten så mye ekstra kryddertilsetninger. Men det er også viktig å få frem at nordmenn har blitt mer internasjonale når det gjelder mat! Vi blir inspirert til å krydre mer, og ingrediensene er ofte litt mer uvanlige enn for 50 år siden. Nordmenn reiser mer, og vi blir mer opptatte av smak og særegenheter vi kanskje ikke får her i Norge. Matkultur definerer oss, og sier noe om hvem vi er. Men når turister kommer til Norge, er det norsk mat de vil ha. Seig, krabber, pinnekjøtt og fårikål, og når det gjelder pålegg er brunost viktig å få smakt på! Norsk mat er også basert på et godt kosthold, og mattradisjonene er ganske sunne, i forhold til maten som har kommet inn med årene.

Hjemme er matkulturen vår veldig variert. Vi spiser eks. fisk og kjøttkaker til hverdags, og pinnekjøtt til jul. Men vi er også veldig glad i mat med litt mer smak i hverdagene. Pizza, spagetti og tandoori er eksempler som mer inspirert i fra andre land. Blant venner har matkulturen forandret seg fra jeg var yngre. Før gikk det mye i kebab og pizza, men etter hvert har vi blitt mer opptatte av å spise litt sunnere, selv om vi fremdeles kan spise junk food’en nå og da.

Når jeg var på Mauritius på ferie, opplevde jeg noe ganske spennende. På hotellet vi bodde på hadde de hver dag en ny meny inspirert fra forskjellige land. Èn dag var det meksikansk mat, mens en annen dag var det thai. Det var veldig spennende å få et innblikk på alle de forskjellige matrettene, og halvparten av det hadde jeg ikke en gang smakt! Jeg tror det er viktig å reise en del, for å oppleve kulturene rundt i verden.

I dette klippet er det mye innslag av humor, ironi og turtaking. Linn Skåber tar i bruk turtaking ved å heve stemmen sin og bruker kroppsspråket for å få ordet. Som å løfte hånda si og markerer at hun skal si mer. Ironi blir brukt flere ganger i løpet av klippet som f.eks, når Jon Almaas drar frem femtilappen han har i lomma for å bruke som lommetørkle når det snakkes om velstanden i verden.

Nina, Christoffer og Ida

To kulturer; mange muligheter?

Å ha et bein i to kulturer kan både være en fordel og en ulempe. Man kan være heldig med å ha muligheten til å vite mye interessant om to ulike kulturer og få en forståelse for andre meninger og levemåter, men man kan også komme ut for misforståelser og usikkerhet om hvordan man skal oppføre seg, og hvilken kultur de skal følge fra tid til annen. Et godt eksempel på disse utfordringene er filmen ”East is East” som ble produsert av Leslee Udwin og Alan Wands i 1999. Filmen handler om familien Khan som er en britisk-pakistansk familie som bor i et arbeiderklassestrøk i Salford i England året 1971. Pakistaneren George har giftet seg med briten Ella, og sammen har de fått 7 barn. Barna sliter med identiteten sin fordi de stadig vil gjøre faren fornøyd med å følge hans kultur, men de blir også opptatte av den britiske kulturen siden det er der de er oppvokst. Tidlig i filmen skapes det en stor konflikt mellom faren og eldste sønnen som blir utsatt for tvangsekteskap, men som velger å stikke fra det hele. Dette gjør George svært opprørt, og han mener at sønnen ikke lenger er en del av familien, og påstår at sønnen ”er som død for ham”. Videre får vi konflikter med at minstesønnen ikke er omskåret, og at sønnene sniker seg ut for å gå på bar med britiske jenter, noe som er imot farens regler. Moren Ella derimot støtter barna sine fullt ut, og prøver å gjøre det lettere for dem alle. Dette er George heller ikke noe særlig begeistret for, og finner ut at han skal gifte bort sine to neste sønner. Men siden sønnene selv ikke vil være en del av det, blir det en stor konflikt mellom disse to kulturene. For George er det viktig at familiens rykte er godt, mens Ella kun er opptatt av at alle skal ha det bra og trives.

Selve filmen har en komisk overdrevenhet som bygger på både fordommer og etnosentrisme. Man kan se hvordan britene ser på familien Khan med fordomsfulle blikk. George selv er veldig etnosentrisk. Han ser på sin kultur som mer verdifull og den britiske kulturen skal ikke få samme tilgang på livet til barna slik som den pakistanske kulturen skal. Selve filmen viser godt hvor stor innflytelse foreldrene har på barna og hvor store forventninger som kan settes. Dette kan være et problem for mange barn og unge. Man vil ikke skuffe foreldrene, men man vil heller ikke skille seg ut. Hvis man tar utgangspunkt i hvordan det er å komme til Norge eller være født og oppvokst i Norge med for eksempel muslimske foreldre. Hvor mye kan du tilpasse deg den norske kulturen uten å tråkke over noen grenser innenfor din egen familie? Det kan ikke være lett å bli satt i en slik situasjon uansett hvor gammel du er. Om du går på skole vil man ofte bare være seg selv, men man vil kanskje heller ikke skille seg ut. Hvordan skal dette kunne bli mulig når man lever i den verdenen vi lever i? Skiller du deg ut med en annen hudfarge, vil du en eller annen gang garantert få en kommentar angående det. Vi lever i en verden full av fordommer og noen mennesker er ikke villige til å endre på sin mening. Hadde det vært flere kulturrelativister her i verden tror jeg mange konflikter kunne vært unngått. Det gjelder å sette alt i sammenheng og ”se ting innenifra”.

En måte for "Man Show" å vise hvor overfladiske nordmenn kan være og hvordan fordommer blir sett på her. (Lite seriøst)

Kilder:

Lærerverk for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK1)

http://www.dvdhuset.no/servlet/dvdhuset.filmforklaring?VareID=650
Bildet er hentet fra Flickr

"All the people in Norway acts the same"

Verden har alltid bestått av kulturer, men kulturene var ikke kjent med hverandre, slik de er nå i 2009. Dette førte til store konflikter og problemer. Men etterhvert som mennesker begynte å se seg ordentlig rundt om i verden, ble åpningen for et nytt syn på ulike kulturer endret.
Det mest maktfulle begrepet innenfor kultur er "det beskrivende kulturbegrepet". Her gjelder det å "ta alle under èn kam" eller "å sette i bås", selv om det er en meget enkel måte å si det på. Men selve poenget med det er at det skal være fordomsfritt, og at man skal kunne se ulikheter blant mennesker innenfor forskjellige kulturer, selv om du er innenfor kulturen selv, eller utenfor. Grunnen til at det er et så maktfullt er at du lett kan ta ståsted i din egen kultur, og vurdere andre kun via ditt eget syn. Men utgangspunkt i Norge, så har vi alle et dømmende syn på andre kulturer. Norsk kultur blir kanskje sett på som et sted med rike naturopplevelser, og vi forbinner det kanskje ofte med ulike matretter som brunost og fårikål. Eller det mer tradisjonelle som bunader og feiringer. Men dette er hva vi selv kanskje forbinner oss med, mens andre ser på kulturen vår som helt annerledes. Dette er jo også fordi de fleste kulturer er like, men som samtidig har en stor likhet. Vi i Norge hører jo ofte at vi er et folkeslag som ikke tar stor del i å prøve å forstå andre mennesker med ulik bakgrunn, og vi er veldig innadvente. Men dette er noe som blir sett på forskjellig utifra kulturer, kunnskap, livserfaring, generasjoner, regler, verdier, normer og ideer.


Vi har også et annet begrep som er fullt like viktig, og det er "det dynamiske kulturbegrepet". Her kan ikke kulturer bli "satt i båser", og den er heller ikke uforandelig. Kunnskap, meninger og verdier står sentralt, og man kan tilhøre ulike sosiale fellesskap samtidig! Noe jeg selv synes er viktig er at det finnes "forskjellige verdier hos forskjellige mennesker i gruppen". Kulturen skapes mellom mennesker som samhandler og respekterer hverandre og hverandres syn og meninger. Og din egen identitet kan ha større innflytelse på hvem du er, enn hvilken kultur du er en del av! Kulturen tar kun frem noen likskaper, samtidig som ikke alle blir like av den grunn.
Er man etnosentrisk er man kun fokusert på sin egen gruppe, men det dynamiske kulturbegrepet åpner for flere muligheter.

Rundt om i verden har vi også mange subkulturer, underkulturer, som står sterkt. Hvis vi går inn på norsk skolekultur, ser vi allerede mange ulike subkulturer som eks. ansatte og elever, som i og for seg kan være en motkultur. Men for å ta utgangspunkt i subkulturen "elever" vil man også se en skille. Dette kan være en subkultur av "Ungdomskulturen" igjen. Vi ser forskjell på klær, oppførsel og interesser. Ta en nærmere kikk rundt på elevene på skolen din, og du vil se hvem som vankes sammen, og hvem du virkelig aldri vil se sammen. Dette skillet er veldig tydelig her på Hamar Katedralskole. Og det er lett å sette mennesker i bås utifra hvem de er med på skolen, og hvordan de oppfører seg. Og vi kan se at all denne ulikheten danner en kultur og en fremtid sammen. Mennesker kan ikke være like, og bør derfor heller ikke settes i samme bås utifra utseende, tanker, eller hvordan du oppfører deg!

Ungdomskulturene er også veldig forskjellig fra land til land. Når man er ute å reiser og møter forskjellige ungdomskulturer ser man forskjeller og likheter som hvordan man kommuniserer sammen og oppførsel mot andre medmennesker. Personlig tror jeg at norske ungdommer er dårligere til å ta inn nye mennesker i "gjengen" sin, enn utenlandske ungdommer. I Kroatia i sommer så jeg er tydelig forskjell på disse to ulike kulturene, selv om vi ikke kommuniserte med samme språk. Det var mye lettere å komme inn på ungdommene der nede, enn det ville vært for dem å komme hit til Norge for å få nye venner.


Kilder: Øyvind Dahl, læreverk for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK 1)
Bilder: Egne